Birka er først og fremst en familiehund for oss. Det sier seg selv i og med at hun lever i en flokk på seks, medregnet henne selv. Hun er fult klar over sin plass, og den er ved siden av matmor. Det skulle kanskje stått under, men det kommer an på situasjonen. Alle flokkmedlemmene er mye verd og hun vokter vårt hjem, fremmede kommer ikke usett inn... Men så lenge inntrengeren er vennlig stilt, er det en varm mottagelse de får.

Nå er det sånn at matmor liker hunder med litt fart og spenning, for hun elsker å dille med lydighet og alt annet en brukshund kan gi. Hun kunne aldri tenke seg til å eie en hund som ikke var fra brukslinjer. Ei heller  kjøpe valp av en oppdretter som ikke var nøye på arvelige egenskaper, både av mental og funksjonell art. Som hun sier: man har aldri noen garanti, men muligheten til å lykkes er desto større. Jeg inngikk en foravtale med Knut Oskarsen som er oppdretter til Birka, og det har jeg ikke angret på.

Birka debuterte som 10 mnd. i Sørlandsapellen, det gikk sånn bob bob. Men etter å ha revet oss litt i håret debuterte vi i KL I og fikk opprykk.

En gang til i SA i KL II, som gikk strålende og vi vant. Deretter hev vi oss med i Kongsberghallen og fikk opprykk til KL III. Det var moro.

I mellom klasse en og to må det nevnes at Birka to ganger var til parring, uten at det lyktes. Det var en tid vi tok det med ro og det ble ikke så mye trening. Ikke godt å vite om det ble valper eller ei.

3. April, 2005 fikk Birka sitt første valpekull. Da gikk det to mnd. uten trening, og Birka var hos oppdretter med kullet sitt.

Birka ble hentet hjem 21/05/05 og 19/06/05 debuterte vi i KL III. Vi vant og fikk opprykk. Vi reiste hjem med fór og stor pokal. Matmor var taus, og kom seg ikke helt før et par dager var gått. Hun hadde regnet med at vi skulle slite i KL III utover høsten. Slik ble det altså ikke. Birka og jeg startet i noen konkurranser i Elite, men da jeg mistet tid og gnist for den intensive treningen, ble det heller ikke rom for å konkurrere.

Det vil definitivt ikke si at Birka er tatt ut av trening, hun har et stort aktivitetsnivå fremdeles men da uten målrettet trening for konkurranse.

Birka er den mest allsidige hunden jeg har hatt, med Birka har jeg virkelig fått utfolde meg stort på alle områder innenfor det man kan forvente av en brukshund.

Birka har blitt kjørt i hundespann, hun er en god kløvhund / trekkhund og turkamerat. Hun er  familiehund,  har vert med i skoleundervisning, terapi- relaterte oppgaver og mye mye mer.

Vi har også gått en del spor og trent litt på bruks-lp. Vi trener fortsatt både LP og bruks arbeid, men mer sporadisk og mest fordi det er gøy. Birka har uten tvil et stort potensial innenfor søksrelaterte oppgaver da hun utviser en enorm konsentrasjon og vilje for oppgavene sine.

Birka er en enkel hund, hun er lett styrbar og samarbeider godt, men det vil absolutt ikke si, at hun ikke har egen vilje. Hun er en hund med mye fart, dersom man trykker på de rette knappene. Hun har samtidig en unik evne til og koble av. En egenskap jeg setter høyt.

Birka har en fantastisk konsentrasjon under arbeidsoppgaver og er uten unødig stress og lyd. Birka er også totalt uten trøbbel.  Det er en hund som demper ned de fleste og unngår "bråk" Men om hun oppfatter andre hunder som inntrengere, ja da har hun vist meg at det lønner seg dårlig. En side som ikke alle en gang tror hun har;)

Birka er også en rasjonell hund, hun tømmer seg aldri helt for krefter og har også derfor alltid noe å gå på.

For at Birka skal fungere optimalt må hun være tynn, og i god form. Noe som er forholdsvis enkelt, for hun elsker og trekke på alle måter. Vi sykler og hun er også med lange turer når jeg er ute å rir, da kan vi legge bak oss noen mil i en fei. I skrivende stund er det 30 grader i skyggen, så da ligger vi i ro. Men når sola går ned og det begynner å bli levelig tar vi en tur i gummibåten. Da svømmer Birka ved siden eller så trekker hun båten. Noe som fungerer helt perfekt, og er en utmerket måte å trimme hunden på, på varme dager. Men vi tar det stort sett med ro i ferien.

Skrevet av mt