|
|
|
Birka er først og fremst en familiehund for oss. Det sier seg selv i og med at hun lever i en flokk på seks, medregnet henne selv. Hun er fult klar over sin plass, og den er ved siden av matmor. Det skulle kanskje stått under, men det kommer an på situasjonen. Alle flokkmedlemmene er mye verd og hun vokter vårt hjem, fremmede kommer ikke usett inn... Men så lenge inntrengeren er vennlig stilt, er det en varm mottagelse de får. Nå er det sånn at matmor liker hunder med litt fart og spenning, for hun elsker å dille med lydighet. Hun kunne aldri tenke seg til å eie en hund som ikke var fra brukslinjer. Ei heller kjøpe valp av en oppdretter som ikke var nøye på arvelige egenskaper, både av mental og funksjonell art. Som hun sier: man har aldri noen garanti, men muligheten til å lykkes er desto større. Jeg inngikk en foravtale med Knut Oskarsen som er oppdretter til Birka, og det har jeg ikke angret på. Birka debuterte som 10 mnd. i Sørlandsapellen, det gikk sånn bob bob. Men etter å ha revet oss litt i håret debuterte vi i KL I og fikk opprykk. En gang til i SA i KL II, som gikk strålende og vi vant. Deretter hev vi oss med i Kongsberghallen og fikk opprykk til KL III. Det var moro. I mellom klasse en og to må det nevnes at Birka to ganger var til parring, uten at det lyktes. Det var en tid vi tok det med ro og det ble ikke så mye trening. Ikke godt å vite om det ble valper eller ei. 3. April, 2005 fikk Birka sitt første valpekull. Da gikk det to mnd. uten trening, og Birka var hos oppdretter med kullet sitt. Birka ble hentet hjem 21/05/05 og 19/06/05 debuterte vi i KL III. Vi vant og fikk opprykk. Vi reiste hjem med fór og stor pokal. Matmor var taus, og kom seg ikke helt før et par dager var gått. Hun hadde regnet med at vi skulle slite i KL III utover høsten. Slik ble det altså ikke. Vi får legge oss i selen og prøve på Elite til høsten i stedet. Birka er en enkel hund, hun er lett styrbar og samarbeider godt, men det vil absolutt ikke si, at hun ikke har egen vilje. Hun er en hund med mye fart, dersom man trykker på de rette knappene, men jeg må si jeg var noe bekymret i begynnelsen, for hun har en unik evne til og koble av. En egenskap jeg setter høyt. For at Birka skal fungere optimalt må hun være tynn, og i god form. Noe som er forholdsvis enkelt, for hun elsker og trekke på alle måter. Vi sykler og hun er også med lange turer når jeg er ute å rir, da kan vi legge bak oss noen mil i en fei. I skrivende stund er det 30 grader i skyggen, så da ligger vi i ro. Men når sola går ned og det begynner å bli levelig tar vi en tur i gummibåten. Da svømmer Birka ved siden eller så trekker hun båten. Noe som fungerer helt perfekt, og er en utmerket måte å trimme hunden på, på varme dager. Men vi tar det stort sett med ro i ferien.
Skrevet av mt-2005 |
